Foto: Leif Arne Holme
Av: Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk
Energibruk bør inngå i vurdering av landbrukets miljøprofil. Minst mulig bruk av fossile
energikilder er et mål i økologisk landbruk. Undersøkelser viser lavere energiforbruk i økologisk
drift sammenlignet med konvensjonelt landbruk. Kunstgjødselframstilling står for en stor del av
energiforbruket i konvensjonelt landbruk.
Historisk har landbruk alltid vært nettoprodusent
av energi, dvs. at energiinnsatsen i
landbruksdrifta har vært mindre enn energiproduksjonen
i form av plante- og husdyrprodukter.
Etter hvert som stadig mer arbeid
gjøres med maskiner og stadig mindre
manuell arbeidskraft er nødvendig, har dette
forholdet endret seg. I dag er forholdet
mellom forbrukt og produsert energi i landbruk
i I-land omtrent 1:1, dvs. like mye
produseres som det forbrukes.
Landbruket står for om lag 5 % av totalt
energiforbruk i vestlige land. Til sammenligning
står foredling, distribusjon og salg av
mat for rundt 15 % av totalt energiforbruk.
Denne energien kan deles i direkte og
indirekte energibruk. Direkte energibruk er
blant annet diesel til traktorer og strøm til
melkemaskiner. Diesel utgjør mer enn 1/3 av
landbrukets direkte energibruk. Indirekte
energibruk er blant annet det som trengs til
framstilling og transport av kunstgjødsel og
kjemisk-syntetiske sprøytemidler og til
framstilling av bygningsmaterialer og andre
hjelpemidler.
Produksjon av kunstgjødsel står for 40-60 % av
energiforbruket i konvensjonelt landbruk.
Ikke minst er omdanningen av nitrogen til en
form som plantene kan ta opp, svært
energikrevende.
En stor del av energiforbruket i landbruket i
industriland består av fossilt brensel. Det
betyr at forbruket har stor betydning for
utslipp av drivhusgasser og for forbruket av
ikke-fornybare energikilder.
Hvorfor sammenligne driftsformer?
Landbrukets andel av totalt energiforbruk i
samfunnet er liten. I en sammenligning av
bærekraft mellom ulike driftsformer er
energiforbruket likevel viktig. Både indirekte
og direkte forbruk av energi må vurderes.
Minst mulig bruk av fossil energi er et viktig
mål i økologisk landbruk. Dette er en av
grunnene til at lettløselig kunstgjødsel ikke
brukes. I regelverket for økologisk landbruk er
det likevel ikke egne regler for energibruk.
Klima, terrengforhold, driftsmåte og
transportbehov osv. betyr mye for
energibehovet. Slike forhold varierer og gjør
det vanskelig å lage rettferdige regler.
Resultater av sammenligninger
Ved sammenligning av energiforbruk mellomøkologisk og vanlig drift viser mange undersøkelser
at forbruket er lavere i økologisk:
- Melkeproduksjon i Danmark: 19-35 %
mindre energi per liter solgt melk
- Maisdyrking i USA: 30 % mindre forbruk av
fossil energi
- Tyskland: 25 % mindre energiforbruk ved
produksjon av svinekjøtt
- Sveits: 19 % mindre energi per kg avling av
bla. potet og hvete
Forskjellen i energibruk mellom økologisk og
konvensjonell drift er størst (opptil 50 %) når
det regnes per arealenhet. Per produsert
enhet er forskjellene mindre, fordi avlingene
er noe lavere ved økologisk drift.
Energieffektivitet er energiinnsatsen i
forhold til energiutbyttet. Undersøkelser viser
at økologisk drift i mange tilfelle er mer
energieffektivt enn konvensjonell drift. Dette
ble blant annet målt i et sammenlignende
forsøk med epledyrking i USA.
Hvorfor er det forskjell i energiforbruket?
I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel
og kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Dette er
den viktigste årsaken til at forbruket av
energi er lavere her enn i konvensjonell drift.
I tillegg er bruken av langtransportert fôr
mindre. Nitrogen skaffes til veie ved at belgvekster
som kløver, bønner og erter har
knoller på røttene, hvor det lever bakterier
som kan omdanne luftas nitrogen(N2) til en
form som plantene kan bruke. Dette er langt
mer energieffektivt enn fabrikkframstilling av
nitrogen.
Økomat = kortreist mat?
Mye energi går med til å frakte maten fram til
forbruker. Er maten kortreist betyr det lavere
energiforbruk enn om maten kommer langveis
fra. I økologisk landbruk er lokale matvaresystemer
et viktig mål. Økologiske produkter
omsettes blant annet gjennom torgsalg,
abonnementssalg og gårdsbutikker. Mange
produsenter av lokal mat i Norge driverøkologisk. Likevel fins det langtransporterte
økologiske produkter. Dette skyldes at
produksjonen er spredt, varetilgangen liten og
videreforedlingen sentralisert. Økt salg avøkologisk mat vil øke total produksjon, og
dette vil gjøre transporten av økomat mer
rasjonell og mindre energikrevende. En viktig
faktor i totalt energiregnskap er dessuten om
forbrukerne går/sykler eller kjører maten
hjem med privatbil.
Kan økologisk landbruk bli enda bedre?
Ja, økologisk landbruk kan bli mer energieffektivt
og forbruke mindre energi enn i dag.
Potensialet for produksjon av fornybar energi
i jordbruket er dessuten stort. Det er likevel
viktig å være klar over at kosthold og transport
av produktene har større betydning for
energieffektiviteten enn dyrkingssystemet. Et
kosthold med stor vegetar-andel og lav andel
av kjøtt vil gi langt lavere energibruk i landbruket.
Totalt energiforbruk varierer også
med vekst og voksemåte. Et kilo veksthustomater
kan kreve 30 ganger mer energi i
framstilling enn et kilo gulrot, dyrket på
friland.
Mer informasjon:
- www.fivh.no/rapporter
- Serikstad, G.L. (2006) Miljøeffekter av og
produktkvalitet i ulike driftsformer. Eksempler
på dokumentasjon. Bioforsk Økologisk
Referanse: www.bioforsk.no
