Foto: M.Noack, www.modellmicha.de
Av: Matthias Koesling og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk
Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig
flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på
ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.
Funn av sprøytemiddelrester i mat
Mattilsynet tar stikkprøver av norske og
importerte matvarer, for analyse av rester av
sprøytemidler. I 2005 tok de 2006 prøver fra
217 vareslag som ble analysert for 233
sprøytemidler og deres nedbrytingsstoffer.
| Antall prøver med rester av sprøytemidler over og
under grenseverdi, i % av totalt antall prøver i 2005
(Etter Mattilsynet) |
| |
| Frisk frukt og bær |
|
Under grenseverdi |
61,0 % |
Over grenseverdi |
1,3 % |
| Grønnsaker og poteter |
|
Under grenseverdi |
20,9 % |
Over grenseverdi |
3,1 % |
| Barnemat |
ingen funn |
| Økologiske varer |
ingen funn |
| Matkorn og ris |
|
Under grenseverdi |
27,3 % |
Over grenseverdi |
0,9 % |
| |
|
| Antall stoffer det ble funnet
rester av |
|
| I norske produkter |
23 |
| I importerte produkter |
87 |
|
Prosentvis var det flere prøver med rester i
importerte varer, men også i norske varer ble
det påvist rester, noen også over grenseverdi.
Jordbær var det vareslag som bidrog oftest til
påvisning av rester i norske produkter. Fire
tilfeller av ulovlig bruk av sprøytemidler i
Norge ble oppdaget i 2005. Tre funn var fra
friland (jordbær, salat og gulrot) og et fra
veksthus (basilikum). I tre tilfeller ble det
funnet så store restmengder i importerte
bønner at inntak ble vurdert som helsefarlig.
Rester i urin
Urin fra 23 skoleelever i Seattle ble undersøkt
for innhold av to insektmidler ved skifte til økologisk kosthold. Urinen ble undersøkt i 15
dager. Mengden av de to midlene malathion
og klorpyrifos sank til ikke målbare konsentrasjoner
straks kostholdet ble økologisk.
Etter at barna vendte tilbake til vanlig kosthold økte konsentrasjonen av midlene med
opptil fem ganger. Forskerne konkluderte
med at eksponering til midlene hovedsakelig
skyldes maten de spiser, og at økologisk mat
beskytter mot en slik påvirkning.
Urin fra 100 personer i Sverige ble i 2004
undersøkt for 6 sprøytemidler. Alle midlene
ble påvist, 4 av dem er ikke tillatt brukt i
Sverige. Et av midlene (2,4-D) ble forbudt i
1990, men ble likevel p åvist hos 77 av
personene.
Kreft
Statens arbeidsmiljøinstitutt, Kreftregisteret
og Medisinsk fødselsregister har undersøkt
kreft blant mer enn 320 000 barn av norske
bønder, født 1952-1991. Kreft blant barn av
bønder er i utgangspunktet ikke mer vanlig
enn normalt. Bruker foreldrene kjemisksyntetiske
sprøytemidler, øker sjansen for at
barna får kreft de første leveårene. For
gårder med fruktdyrking eller veksthus var
risikoen nesten fordoblet. Tendensen er
tydeligst for barn født etter 1980. Sterkest
sammenheng mellom bruk av sprøytemidler
og kreft ble funnet for spesielle typer hjernesvulst.
Undersøkelsen viser sterk sesongeffekt
for disse pesielle krefttypene. Befruktningstidspunkt
for barn med hjernesvulst sammenfaller
med tiden da risikoen for at foreldrene
har vært eksponert for sprøytemidler var
størst.
Ved hjelp av det svenske kreftregisteret er
det påvist sammenheng mellom eksponering
for ugras- og soppmidler og økt risiko for
krefttypen Non-Hodgin Lymphoma (NHL).
Andre alvorlige sykdommer og skader
En norsk studie viste at forekomsten av
misdannelser i nevralrøret var 60 % høyere
enn normalt hos barn av bønder som dyrker
potet. Forskerne knytter dette til bruk av
mankozeb, som brukes mot tørråte i potet.
Flere undersøkelser viser at bønder og
gartnere oftere får Parkinsons sykdom enn
andre som ikke har brukt sprøytemidler.
Direkte og indirekte virkning på dyr
Sprøytemidler kan ha negativ innvirkning på
insekter, edderkopper, amfibier, fugler og
dyr. Effekten kan være direkte giftvirkning,
men også indirekte gjennom mindre tilgang
på mat eller dårligere levevilkår ellers. Slike
effekter er registrert for tanglopper, sommerfugler,
flaggermus, frosk og fugler. I Costa
Rica er årlig tap på grunn av redusert
honningproduksjon beregnet til 2,4 milliarder
kr fordi bikoloniene reduseres kraftig etter
bruk av sprøytemidler i banandyrkinga.
Flere spørsmål enn svar
Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter
knytta til virkningene av sprøytemidler:
- Andre stoffer, såkalte følgestoffer, enn det
virksomme stoffet i midlene kan også ha
negative effekter på mennesker og miljø
- Hvordan virker rester av flere
sprøytemidler sammen (”coctaileffekt”)?
- Er analysemetodene gode nok?
- Samleprøver kan skjule store variasjoner i
innhold av rester f.eks i epler, på grunn av
ulik plassering på treet i forhold til
sprøyting.
Økologisk landbruk
Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler
strider mot mange av målene i økologisk
landbruk, blant annet mht ressursbruk,
forurensning og biologisk mangfold. Dessuten
er effektene av slike midler på lang sikt så
usikre at en ønsker å være ”føre var”. Slike
midler er derfor ikke tillatt i økologisk
landbruk.
Mer informasjon:
- www.panna.org
- www.mattilsynet.no
- Serikstad, G.L. (2006) Miljøeffekter av og
produktkvalitet i ulike driftsformer.
Eksempler på dokumentasjon. Bioforsk Økologisk
Referanse: www.bioforsk.no
