Foto: Leif Arne Holme
Av: Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk
Bruk av økologisk mat begrunnes ofte med argumenter om bedre helse og miljø. I økologisk
matproduksjon bidrar lavere energiforbruk, oppbygging av organisk materiale i jord og ingen
bruk av kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler til at utslippene av klimagassene
karbondioksid og lystgass reduseres.
Landbruket bidrar til utslipp av klimagasser.
Norsk jordbruk slipper ut 4,8 millioner CO2-
ekvivalenter. Det er ca 9 % av totale utslipp
av klimagasser i Norge. Av disse er 1 % fra
CO2, 46 % fra metan 46 % fra lystgass. Bruk av
lokale og fornybare ressurser, resirkulering av
næringsstoffer og energi og oppbygging av
organisk materiale i jorda kan redusere
jordbrukets bidrag til global oppvarming.
I økologisk landbruk er dette nødvendige
tiltak for å få dyrkingssystemet til å fungere.
Karbondioksid (CO2)
Karbondioksid dannes ved forbrenning og ved
nedbryting av organisk materiale. Flere
undersøkelser viser at økologisk landbruk gir
lavere utslipp av CO2 per arealenhet enn
konvensjonell drift fordi energiforbruket er
lavere. Dette skyldes:
- Ingen bruk av lettløselig kunstgjødsel
- Ingen bruk av kjemiske sprøytemidler
- Begrensa bruk av langtransportert fôr
- Bruk av lokale og fornybare ressurser
I tillegg bygges innhold av organisk materiale i
jorda gradvis opp gjennom tilførsel av husdyr-
gjødsel og kompost og bruk av eng og grønngjødsel. Det organiske materialet består av
karbon, som dermed lagres i jorda. Langvarige forsøk i USA viser at karboninnholdet i
jorda har økt med opp til 28 % på økologiske
arealer, tilsvarende 75 kg CO2 per dekar i året. I langvarige forsøk i Sveits, hvor ulike
driftsformer sammenliknes, har økologisk drift
også vist evne til å lagre mer organisk
materiale i jorda enn arealene med konvensjonell drift i forsøket. Innholdet av organisk
materiale i konvensjonelt drevet jord viser
derimot nedgang mange steder.
I økologisk produksjon er dessuten lokale og
kortreiste matvaresystemer viktig, noe som
reduserer transport og utslipp av CO2.
Lystgass (N2O)
Innholdet av biologisk tilgjengelig nitrogen i
atmosfæren og andre økosystem på jorda
stiger stadig. Dette skyldes særlig binding av
nitrogen ved kunstgjødselproduksjon, men
også ved biologisk nitrogenfiksering. Dette gir
mange forurensningsproblemer, blant annet økt produksjon av lystgass. Nitrogen på
avveier vil før eller siden denitrifiseres, dvs.
omdannes til N2O og/eller N2. Det er bakterier
i jord og vann som gjør dette. Hvis plantene
klarer å utnytte nitrogenet som tilføres,
reduseres produksjonen av lystgass. Det betyr
at mengde tilført nitrogen ikke må overstige
det plantene kan ta opp, jorda må ha en god
struktur og forholdene må ellers være gode
for plantevekst. Selve produksjonen av
nitrogen til kunstgjødsel gir også store utslipp
av lystgass.
Tilførselen av nitrogen i økologisk landbruk
utenfra er liten i forhold til i konvensjonell
drift. Dette reduserer faren for utslipp fordi
mindre tilførsel gir mindre sjanse for tap i
hele produksjonen. Fordi husdyrtettheten er
lavere i økologisk landbruk, brukes mindre
husdyrgjødsel per arealenhet, noe som gir
bedre utnytting av nitrogenet. I økologisk
landbruk er dessuten god jordstruktur viktig
for å få biologiske prosesser i jorda til å
fungere optimalt.
Metan(CH4)
Landbruket står for om lag 2/3 av menneskeskapte metanutslipp totalt. Dette skyldes
bl.a. risdyrking og gjæring i husdyras vom og
fordøyelse. I økologisk landbruk tilpasses
dyretallet til arealet, og innkjøp av fôr må
begrenses. Dette gir lavere husdyrtetthet. Et
mer vegetarisk kosthold er dessuten viktig for
å redusere husdyrholdet og dermed metanutslippene.
Spørsmål og svar
- Bidrar belgvekster til klimagassutslipp?
Belgvekster som kløver og erter har en unik
evne til å omdanne luftas nitrogen til forbindelser som plantene kan ta opp. Dette er
avgjørende for nitrogenforsyninga i økologisk
landbruk. Prosessen skjer i belgvekstrøttene,
og nitrogenet har derfor kort vei til plantene
som har behov for næring. Målinger viser at
mengden nitrogen som forsvinner som lystgass
fra belgvekstrøtter er svært liten.
- Hva med hyppig radrensing mot ugras – det
må da gi mye klimagassutslipp?
Skal ulike driftsformer sammenliknes må alle
sider ved produksjonen vurderes. I økologisk
landbruk brukes ikke kjemisk-syntetiske
sprøytemidler mot ugras, derfor vil det være
nødvendig med radrensing med traktor i potet
og grønnsaker. Når slik ugraskontroll skal
sammenliknes med konvensjonell, må
framstillingen av sprøytemidlene også tas
med. Bruk av sprøytemidler forutsetter også
kjøring med traktor.
- Regler om økologisk produksjon – står det
noe om klimagassutslipp der?
Det fins ingen konkrete punkt om
begrensninger i utslipp av klimagasser i
reglene for økologisk landbruksproduksjon.
Mange av reglene vil ha en slik effekt likevel,
fordi driftsformen bygger på mål om å forvalte naturressursene slik at skadelige miljøvirkninger unngås, utnytte lokale og fornybare
ressurser og sikre resirkulering av næringsstoffer. I praksis betyr det for eksempel
mengderestriksjoner på tilførsel av nitrogen
og begrensninger på husdyrtettheten per
arealenhet.
Per i dag er det ingen undersøkelser som viser
at økologisk drift slipper ut mer klimagasser
enn tilsvarende konvensjonell drift, sjøl med
lavere avlingsnivå.
Merkelappen økologisk landbruk gir ingen
garanti for 0-utslipp av klimagasser. Dårlig
agronomi, økt næringstilførsel, stor husdyrtetthet, mer åker i vekstskiftet og mye
radrensing vil gi økte utslipp også i denne
driftsformen.
Mer informasjon
- www.fivh.no/rapporter
- Serikstad, G.L. (2006) Miljøeffekter av og
produktkvalitet i ulike driftsformer. Bioforsk Økologisk
- Institutt for miljøvurdering (2006)
Fødevarers miljøeffekter. www.imv.dk
Referanse: www.bioforsk.no
