Foto: Leif Arne Holme
Av: Matthias Koesling og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk
I konvensjonelt landbruk brukes kjemisk-syntetiske sprøytemidler mot ugras, sopp og insekter
og for å regulere veksten. I økologisk drift er forebyggende tiltak viktig og kjemisk-syntetiske
sprøytemidler brukes ikke.
Kjemisk-syntetiske sprøytemidler (pesticider)
er utviklet for å symptombehandle problemer
med skadedyr, sykdommer og ugras. Noen
brukes også som vekstregulator (stråforkorter)
eller for å avslutte veksten og lette innhøstingen.
Nye midler utvikles stadig og utviklingen
har gått mot mer spesifikke midler og
såkalte lavdosemidler. Ved bruk av lavdosemidler
trengs det mindre mengde virksomt
stoff per arealenhet for å oppnå ønsket
virkning.
Omfang av bruk i Norge
I gjennomsnitt for årene 2004 og 2005 ble det
omsatt 696 tonn aktivt stoff i sprøytemidler.
112 virksomme stoffer var tillatt i 2006,
fordelt på 200 ulike produkter. I følge
Statistisk Sentralbyrå ble 94 % av arealene
med jordbær, eple, potet, løk, hodekål,
gulrot, bygg, havre og hvete sprøytet i 2005,
men bare 6 % av eng- og beitearealet. I
gjennomsnitt ble det på areal med eple
sprøytet 8 ganger i vekstsesongen, jordbær
ble sprøytet 6-7 ganger og areal med potet,
gulrot og løk ble sprøytet mellom 4 og 6
ganger. Bruken av sprøytemidler i Norge er
lav i forhold til mange andre vest-europeiske
land. I Kypros, Italia og Nederland brukes det
ca 1,4 kg virksomt stoff per dekar (1 000 m2),
mens i Norge brukes det 0,08 kg per dekar.
Historikk
På verdensbasis bruker bønder 17 ganger mer
penger på pesticider - justert for inflasjonen –
som i 1950. Utregninger viser at andelen av
avlinger som har gått tapt pga. sykdommer,
skadedyr og ugras har holdt seg stort sett
uforandret i samme tidsrom.
Først etter andre verdenskrig ble slike midler
vanlige å bruke i Norge.
Resistens
Både planter og skadegjørere kan utvikle motstandskraft,
resistens, mot enkelte sprøytemidler,
slik at sprøytemidlene ikke lenger har
samme effekt som før. The Herbicide
Resistance Action Committee kartlegger
resistens hos ugras verden over, og per januar
2007 var det registrert 183 resistente ugrasarter,
av dem 110 tofrø-bladete, på over
280.000 lokaliteter. 533 insekt- og middarter
var resistente mot et eller flere sprøytemidler
i 1999.
Er sprøyting farlig?
Flere midler har blitt forbudt etter hvert som
analysemetodene har blitt bedre og hvis
betydelige negative effekter har oppstått.
Dette gjelder for eksempel kjente midler som
DDT og Atrazin. Siden de fleste sprøytemidler
er farlige i høy konsentrasjon er det påbudt
med verneutstyr under sprøyting. Eksponering
i yrkessammenheng over lang tid kan gi økt
sannsynlighet for visse sykdommer. Mange
bønder i utviklingsland har ikke råd til verneutstyr.
I tillegg gjør analfabetisme det umulig
for mange å lese bruksanvisning og advarsler
på emballasjen, som også ofte er på engelsk.
Miljø
Både framstilling og bruk av sprøytemidler
kan gi uønska effekt ved at rester spres til
vann, luft og jord. Mange dyr kan påvirkes
negativt, direkte og indirekte av slike rester.
Plantevern i økologisk drift
Plantevern i økologisk landbruk foregår uten
kjemisk-syntetiske sprøytemidler. En prøver å
løse problemene ved å se på årsakene og ta i
bruk forebyggende tiltak. Riktig valg av
plassering, sort, jordarbeiding, vekstskifte og
gjødsling er viktig for å få motstandsdyktige
planter. Skadegjørere og ugras skal ikke
utryddes, men holdes på et akseptabelt nivå.
Når angrep av sykdommer, skadegjørere og
ugras ikke er avgjørende for avlingens
mengde og kvalitet, er det ikke nødvendig
med tiltak. Mot insekter kan biologiske tiltak
og fiberduk brukes. Direkte tiltak for å
regulere ugras kan være luking, radrensing,
harving, flamming og jorddekking.
Ø-merket
viser
at
produktet
har
blitt
produsert
i henhold til
regler for
økologisk
drift.
Biologisk skadekontroll
Til tross for bruk av forebyggende tiltak kan
kraftige angrep av sykdommer og skadegjørere
oppstå. I slike tilfeller er det tillatt å
bruke spesielle plantevernmidler i økologisk
drift. Naturlige substanser brukes, og ofte kan
enkle midler lages på gården. Slike væsker og
gjødselvann brytes lettere ned enn kjemisksyntetiske
sprøytemidler.
Mekanisk ugrasregulering
Forebyggende tiltak er også viktig for å
regulere ugras. Grøfting, kalking, god jordstruktur
og rett gjødsling er forebyggende
tiltak som kan hindre ugras å spre seg. Et
allsidig vekstskifte i kombinasjon med god
jordarbeiding vil også forhindre at ugrasmengden
blir for stor. Det er ikke noe mål i økologisk drift at det skal være helt
ugrasfritt. Ugrasmengden skal holdes på et
akseptabelt nivå, slik at de ikke konkurrerer
med kulturplantene. Ugraset blir regulert
istedenfor å bli bekjempet. Ugrasplanter kan
være vertsplanter eller fôrplanter for insekter
og dyr, og bidrar til biologisk mangfold.
Mer informasjon
Referanse: www.bioforsk.no
